Kinesisk zen
Da buddhismen reiste fra India til Kina ca 600 år etter Kristus utviklet den seg til chanbuddhisme. Ordet “chan” kommer fra “dhyāna” på sanskrit, som betyr meditasjon. “Chan” ble så til “zen” på japansk.
Det kinesiske klosteret i Lumbini er så langt det eneste stedet hvor det praktiseres zen der. Et større japansk klosteranlegg er under oppføring og det kunne se ut til at det kommer til å bli et sotozen sted, men enn så lenge er altså kineserne enerådende.
Kina i Nepal
Jeg har lært at det var Bodhidharma som brakte buddhismen fra India til Kina. Men det kan virke som om kineserne selv er av en litt annen oppfatning. Utenfor det kinesiske området sto denne karen (som jeg først trodde var en av de mange kvinnelige kinesiske zen mesterne (alle ser jo klin like ut) - og ble ekstra glad fordi det ikke er å nekte for at man beveger seg i en mannlig verden når man beveger seg i Buddhaland):
Det viste seg imidlertid at dette er Xuan Zang som tilsynelatede er den kineserne selv mener bragte buddhismen til Kina. Nå skal jeg ikke være fordomsfull, men jeg skal være det likevel: Det ryktes at kinesere fortrekker hjemmedyrket fremfor import så kanskje det er derfor ikke Bodhidharma gis store æren.
Noe du finner igjen i alle zentempler over hele verden er ulike varianter av han’er - som man slår på for å gi ulike signaler i løpet av dagen. Jeg vil anta at de først og fremst løser de kommunikasjonsutfordringene man støter på når man har mange mennesker spredt utover større områder, som ikke har klokke og som i lengre perioder ikke skal snakke. På Rinzai zen senter i Oslo hvor jeg praktiserer til daglig har vi en i tre som brukes til å starte de største bolkene av meditasjon under retreater for å minne oss på følgende:
“Liv og død er en alvorlig sak. Tiden flyr hurtig som en pil. Vær årvåken og oppmerksom. Aldri skjødesløs eller ødsel”
Når vi slår på den skal alt arbeid som foregår utenfor meditasjonsrommet (zendo) stoppe opp, og det er en tradisjon jeg setter stor pris på, det er fint å få en påminnelse om at du ikke skal leve evig og bør bruke tiden så godt du kan.
De hadde to ulike hans hengende i det kinesiske klosteret. en fisk og en himmel han. Jeg vet ikke hva fisken brukes til (det finner jeg forhåpentligvis ut etter hvert), men skyen ble brukt til å signalisere mattidene i zenklosteret jeg besøkte sist sommer.
Chanbuddhismen er litt mystisk for meg og jeg har veldig lyst til å lære mer om den. Planen er derfor å tilbringe litt tid i et shaolinkloster når jeg kommer meg til Kina om et par måneder. Det er mulig jeg må passe meg for å bringe opp Bodhidharma for ikke å tråkke på ømme tær. Men det er ingen tradisjoner jeg kjenner til som har så mange kvinnelige mestere (og zendiktere) som den kinesiske og derfor er den spesielt interessant.
Nå venter imidlertid straks ti dager med tibetanske buddhisme i åsen over Kathmandu.