Mine dharmasøstre del 1: Flyseter og sinne

Jeg visste det ville bli problemer da jeg så at det satt to safrankledde munker på seteraden min da jeg skulle fly fra Bodhgaya i India. Alle rundt dem begynte å le og diskutere høylydt, mens de to munkene ganske tydelig ga uttrykk for at de ikke var så fornøyd med synet av meg som målrettet var på vei mot det ledige setet. Alle seteradene rundt var fylt opp av kvinnelige, thailandske pilgrimer som hadde vært på tre måneders retreat på buddhistenes helligste sted.

Den ene mannen blant dem ble utpekt til å flytte på seg og jeg fikk plass ved siden av to kvinner. Alle er smilende og hyggelige og jeg godtar selvsagt å bytte plass. Det er ikke så farlig hvor jeg sitter, og jeg er jo også en smilende og hyggelig en. Jeg har interessant prat med hun i setet ved siden av meg, alle syns det er fantastisk at jeg er buddhist og mediterer, jeg blir invitert til å bo hos en moderlig og smørblid thailandsk dame bosatt i Bodhgaya neste gang jeg kommer dit, jeg får godteri og godord. Ingen skade skjedd.

Men så er det jo ikke helt greit likevel.

Vi skal ikke godta at en gruppe mennesker definerer en annen gruppe mennesker som noen man av prinsipp ikke kan dele seterad med. Hadde jeg vært vitne til at en det ble gjort masse omrokkeringer fordi en svart mann var tildelt sete sammen med to hvite kvinner håper jeg at jeg hadde sagt fra.

Høyt.

Hadde jeg hatt en atferd eller fremferd som kunne være til stor sjenanse skulle man selvsagt flytte på meg, men all den tid jeg verken lukter vondt eller tafser på munker så er det uakseptabelt. Jeg har aldri en gang tenkt tanken om å be om å få bytte plass selv om jeg har vært skviset mellom to store menn på et fly. Og det til tross for at jeg har flere erfaringer med at ukjente menn har tafset på meg, riktig nok aldri på fly, men på tog, trikk og buss. Hvor mange safrankledde menn har blitt utsatt for det samme?

Vi har lest om ortodokse jøder som ikke kan dele seter med kvinner og som derfor forårsaker flyforsinkelser og mye styr. Jeg har alltid tenkt at jeg er en sånn som ikke aksepterer å bytte sete fordi det er diskriminerende og det skal man ikke godta at man blir utsatt for. Men når alt kommer til alt så går jeg altså med på det. Med et smil. Fordi jeg ikke ønsker å lage noe styr, fordi folk er hyggelige og søte, fordi jeg tenker at jeg uansett ikke kan revolusjonere theravadabuddhismen. Fordi jeg ønsker å være en snill og grei person i verden. I sannhetens navn er det kanskje lettere for meg å svelge fordi det er “mine folk” og ikke ortodokse jøder også.

(Theravada buddhisme er den eldste formen for buddhisme og den som hovedsakelig praktiseres i Thailand, Myanmar, Sri Lanka, Laos og Kambodsja. Formen kan beskrives som en slags ur-buddhisme i og med at de baserer seg mer på Buddhas «direkte lære» i paliskriftene enn Mahayanabuddhismen som jeg tilhører).

Før jeg reiste på denne turen var jeg jo forberedt på at jeg kom til å støte på ting som vil gjøre meg sint, fortvilet, trist og oppgitt. Det er jo ikke en eneste av de store religionene som ikke har lange, gode tradisjoner for å behandle kvinner dårlig. Selv om jeg er buddhist er jeg fremdeles feminist, og i land hvor det står dårlig til med både menneskerettigheter og likestilling er det til tider uendelig mye å fortviles eller bli forbannet over. Det var flere som i forkant av avreisen min lo litt av mine intensjoner om å ikke bruke så mye energi på å bli sint eller frustrert og heller fokusere på at jeg bare er en “gjest” uansett. Uavhengig av om du er buddhist eller ei er du som kvinne smertelig klar over at du rundt omkring i verden vil bli nektet adgang til ting (stort sett hellige steder), at du blir betraktet som uren i religiøse sammenhenger og at du generelt regnes som mindre verdt enn mennesker født med penis.

Noen blir overrasket over at dette gjelder for buddhismen også. Buddhister har et ufortjent godt rykte. Den slags er jo en sjeldenhet i seg selv. Men de er ikke alltid så fredfulle og snille som verden vil ha det til. De kan både være rasistiske og misogynistiske og få steder er dette synligere enn i Myanmar. De fleste har fått med seg den umenneskelige behandlingen Rohingya minoriteten blir utsatt for, men de færreste er klar over at det også er landet hvor kvinner har blitt fengslet fordi de har hatt et ønske om å utøve religionen sin.

Å bytte et sete på et fly er lite i denne sammenhengen. Men selv om jeg smiler og bytter sete der og da, blir jeg provosert i ettertid. Fordi det bare er en liten del av en større helhet. En helhet hvor kvinner er mindre verdt uansett hvor iherdig og oppriktig de praktiserer religionen sin. Når jeg tok i øyesyn premissene for kvinners religionsutøvelse på Pa Auk stikker det dypt. Kvinner gis rett og slett ikke de samme mulighetene for å oppnå det samme som menn uansett hvor mye innsats de legger i det. Fordi mennene er tildelt en hel kortstokk av trumfkort uten å ha gjort det minste for det (det skal jeg fortelle mer om i den neste delen av dette blogginnlegget).

Sinne er en vanskelig følelse. Blant mange buddhister beskrives den som gift og en av de følelsene som alltid står i veien for visdom og opplysning. Samtidig brøles det, slås det og utageres det av de gamle zenmesterne i stort monn. For meg er sinne en zenbuddhistisk gåte, en koan. En tilsynelatende uløselig gåte som jeg stadig jobber med å finne en løsning på. Jeg er ikke “sinnabuddhisten” uten grunn.

Men jeg vet også at sinne mitt over urettferdighet og diskriminering kommer fra et bra sted. Det kommer fra en høyere sannhet enn den som reduserer sinne til gift. Sentralt i buddhistisk filosofi står teorien om ikke- dualisme; om alle tings sameksistens. Ingenting er bare svart og hvitt, men både ikke-svart og ikke-hvitt, både svart og hvitt og verken svart eller hvitt (enkelt ikke sant?). Det finnes ikke noe grunnlag for å diskriminere mennesker på bakgrunn av en dualitet som kjønn i et buddhistisk verdenssyn. Jeg håper derfor å kunne ta dette sinnet mitt og bruke det til å jobbe for endring.

At alt kontinuerlig er i forandring er Buddhas aller første læresetning og det er på tide at det kommer kvinnene til gode. Slik at de ikke lenger ser på seg selv som et resultat av dårlig karma, slik at ikke munker blir gitt forrang foran nonner selv i Norge, slik at det norske buddhistforbundet forstår at de kunne brukt kreftene sine på å forbedre kvinnenes posisjon fremfor å gå til kamp mot dumme tv-program på feilaktig grunnlag, slik at nonner rundt om i verden ikke lenger har langt dårligere materielle, intellektuelle og spirituelle vilkår. Lista er uendelig og det vil gjøre meg lykkelig hvis jeg kan bidra med den minste ting for å bidra til det.

Ingenting er tapt fordi jeg går med på å bytte sete. Jeg er fremdeles sint og kanskje kan jeg komme til å brøle.