Kopan

Når dette publiseres er jeg på Kopan hvor jeg tilsynelatende må sverge på alt jeg har kjært at jeg ikke skal bruke internett, lese sekulær litteratur, høre på musikk eller drive med andre forferdeligheter som å drepe eller lyve.

Tibetansk buddhisme er veldig forskjellig fra zen. Der zen er svært lite fargerikt (svarte kapper uten noe særlig pynt for eksempel) byr den tibetanske på farger, gull, masse instrumenter og spektakulære ritualer. Zen gir stort sett svært lite føringer for hvordan du skal meditere hvis du bare holder deg til formen (det vil si følger reglene for hvordan du skal oppføre deg i zendo (meditasjonsrommet)). Den tibetanske er i motsetning til dette full at en stor mengde tilsynelatende komplekse praksiser som legger klare føringer for det som skal foregå på innsiden av deg når du mediterer. 

Jeg skal delta på et ti dagers introduksjonskurs på Kopan, noe jeg først og fremst gjør fordi jeg er nysgjerrig på meditasjonsformene de driver med.  Det finnes litt ymse tilbakemeldinger på kurset på nettet så jeg håper jeg ikke vil bli frustrert over uendelig messing om dårlig karma og at jeg etter alle solemerker nok vil få en dårlig gjenfødsel. 

Utsikt over Kathmandu fra Kopan. Kort tid før bildet ble tart så jeg en forurensningsmåling som gikk fra grønn til mørk rød. Luftkvaliteten settes til mørke rød når det måles over 300 ett eller annet. Denne dagen viste målingen 480...

Gompaen hvor undervisningen vil skje.